XY-Wing: lær sudoku-teknikken steg for steg hos Sudokuen

Se teknikken i praksis

Gå gjennom eksemplene steg for steg. Hvert steg forklarer hva du ser på brettet og hvorfor slutningen holder.

Eksempel:

Vi ser på ruta i rad 9, kolonne 3. Den har bare to kandidater igjen, 5 og 9. Denne ruta kaller vi pivoten.
Se på naboruta i rad 9, kolonne 6. Den deler tallet 5 med pivoten, og har 3 som eneste andre kandidat.
Se så på den andre naboruta i rad 9, kolonne 7. Den deler tallet 9 med pivoten, og har også 3 som eneste andre kandidat.
Pivoten må bli enten 5 eller 9. Blir den 5, kan naboruta med samme tall ikke også ha 5, så den tvinges til 3. Blir pivoten 9 i stedet, tvinges den andre naboruta på samme måte til 3. Minst én av de to naborutene inneholder derfor alltid 3.
Enhver rute som ser begge naborutene kan derfor ikke ha 3 heller. Vi stryker det fra notatene i rad 9, kolonne 5 og rad 9, kolonne 9.

Vi ser på ruta i rad 3, kolonne 8. Den har bare to kandidater igjen, 3 og 5. Denne ruta kaller vi pivoten.
Se på naboruta i rad 8, kolonne 8. Den deler tallet 3 med pivoten, og har 6 som eneste andre kandidat.
Se så på den andre naboruta i rad 7, kolonne 8. Den deler tallet 5 med pivoten, og har også 6 som eneste andre kandidat.
Pivoten må bli enten 3 eller 5. Blir den 3, kan naboruta med samme tall ikke også ha 3, så den tvinges til 6. Blir pivoten 5 i stedet, tvinges den andre naboruta på samme måte til 6. Minst én av de to naborutene inneholder derfor alltid 6.
Enhver rute som ser begge naborutene kan derfor ikke ha 6 heller. Vi stryker det fra notatene i rad 4, kolonne 8, rad 6, kolonne 8, rad 7, kolonne 9 og rad 8, kolonne 9.

Vi ser på ruta i rad 2, kolonne 1. Den har bare to kandidater igjen, 3 og 8. Denne ruta kaller vi pivoten.
Se på naboruta i rad 8, kolonne 1. Den deler tallet 3 med pivoten, og har 2 som eneste andre kandidat.
Se så på den andre naboruta i rad 3, kolonne 1. Den deler tallet 8 med pivoten, og har også 2 som eneste andre kandidat.
Pivoten må bli enten 3 eller 8. Blir den 3, kan naboruta med samme tall ikke også ha 3, så den tvinges til 2. Blir pivoten 8 i stedet, tvinges den andre naboruta på samme måte til 2. Minst én av de to naborutene inneholder derfor alltid 2.
Enhver rute som ser begge naborutene kan derfor ikke ha 2 heller. Vi stryker det fra notatene i rad 1, kolonne 1.

Vi ser på ruta i rad 3, kolonne 6. Den har bare to kandidater igjen, 6 og 9. Denne ruta kaller vi pivoten.
Se på naboruta i rad 9, kolonne 6. Den deler tallet 6 med pivoten, og har 4 som eneste andre kandidat.
Se så på den andre naboruta i rad 5, kolonne 6. Den deler tallet 9 med pivoten, og har også 4 som eneste andre kandidat.
Pivoten må bli enten 6 eller 9. Blir den 6, kan naboruta med samme tall ikke også ha 6, så den tvinges til 4. Blir pivoten 9 i stedet, tvinges den andre naboruta på samme måte til 4. Minst én av de to naborutene inneholder derfor alltid 4.
Enhver rute som ser begge naborutene kan derfor ikke ha 4 heller. Vi stryker det fra notatene i rad 8, kolonne 6.

Vi ser på ruta i rad 3, kolonne 4. Den har bare to kandidater igjen, 2 og 3. Denne ruta kaller vi pivoten.
Se på naboruta i rad 3, kolonne 6. Den deler tallet 2 med pivoten, og har 4 som eneste andre kandidat.
Se så på den andre naboruta i rad 3, kolonne 5. Den deler tallet 3 med pivoten, og har også 4 som eneste andre kandidat.
Pivoten må bli enten 2 eller 3. Blir den 2, kan naboruta med samme tall ikke også ha 2, så den tvinges til 4. Blir pivoten 3 i stedet, tvinges den andre naboruta på samme måte til 4. Minst én av de to naborutene inneholder derfor alltid 4.
Enhver rute som ser begge naborutene kan derfor ikke ha 4 heller. Vi stryker det fra notatene i rad 1, kolonne 6, rad 3, kolonne 7 og rad 3, kolonne 9.

XY-Wing bygger på tre ruter som hver har nøyaktig to kandidater. Midtpunktet kalles pivoten og har kandidatene X og Y. De to vingene ser pivoten og deler hver sin kandidat med den: den ene vingen har X og Z, den andre har Y og Z. Tallet Z er felles for vingene, og det er Z som kan strykes.

Logikken er en kort hvis og så-kjede. Blir pivoten X, tvinges vingen med X og Z til å bli Z. Blir pivoten Y, tvinges den andre vingen til å bli Z. Én av vingene blir altså Z uansett, så alle ruter som ser begge vingene kan miste Z. Let etter ruter med to kandidater i samme område, for tre slike ruter i nærheten av hverandre er ofte en kandidat til mønsteret.

Merk alle ruter med nøyaktig to kandidater.
Velg en av dem som pivot og kall kandidatene X og Y.
Let etter to ruter som ser pivoten, der den ene har X og Z og den andre har Y og Z.
Finn rutene som ser begge vingene, og stryk Z fra dem.

Å stryke Z fra ruter som bare ser den ene vingen. Strykningen krever at ruta ser begge vingene samtidig.
Å bruke en pivot med tre kandidater. Da er du over i XYZ-Wing, som har strengere krav til hvor strykningene gjelder.
Å stryke Z fra pivoten uten videre. Pivoten har ikke Z blant kandidatene i en ekte XY-Wing, så har den det, er mønsteret feil identifisert.

Brett på nivå Ekstrem krever teknikker som kombinerer tre eller flere ruter i logiske resonnementer av typen hvis og så. Prøv deg gjennom eksemplene under, steg for steg, med de samme verktøyene løseren bruker på ditt eget brett.

Prøv teknikken i Sudoku-løseren

XY-Wing

Se teknikken i praksis

Slik kjenner du igjen mønsteret

Fremgangsmåte steg for steg

Vanlige feil

Når trenger du teknikken?

Relaterte teknikker